Nic Waal – synder i sommersol, pioner og barnepsykiater

Det strømmet folk til seminar i Helsehistorisk forum om psykiateren Nic Waal 3. april 2025. Forhåndspåmeldingen tilsa 174 tilhørere. Hvorfor slik interesse?

Nic Waal, født som Caroline Schweigaard Nicolaysen i en borgerlig Oslo-familie, kombinerte gode evner og sjarmerende framferd med en dynamisk personlighet i en tid som var moden for nettopp dette. Hun gjorde i 1920- og 30-årene opprør mot alt. Hun var i opposisjon mot familien, mot autoriteter i fag og politikk og levde ut sine ideer. Hun ville ha frihet på alle livets områder. Dette ga gjenklang i tiden og er kanskje også noe av grunnlaget for den vedvarende interessen for henne.

Hun kom tidlig inn i kretser som ble betydningsfulle, blant annet i det politisk og kulturelt radikale Mot Dag-miljøet. Hun ble kjent med forfatteren Sigurd Hoel (1890–1960) i Paris i 1926. Som flammende forkjemper for seksuell frihet og kvinners selvstendighet fikk hun riktignok anfektelser da den 14 år eldre Hoel fridde til henne, men hun giftet seg likevel med ham i 1927. Hun er godt gjenkjennelig som en av hovedpersonene i Hoels braksuksess, romanen Syndere i sommersol fra 1927, for øvrig filmet både i 1934 og 2001. Men ekteskapet gikk ikke så bra, og i 1937 giftet hun seg igjen, nå med ingeniøren Wessel Waal (1894–1966). Hennes tredje ekteskap endte tragisk i 1954, da ektemannen, legen Aleksander Helju (1916–1954), druknet i en båtulykke hun selv bare så vidt overlevde.

Hun ble cand.med. i 1930 og godkjent psykoanalytiker i 1933, etter utdanning både i Berlin og Oslo. Alt fra studietiden drev hun opplysningsvirksomhet om tidens hygieniske og sosiale debattemner. Nic Waal ble spesialist i psykiatri i 1951 og i barnepsykiatri i 1953. Innen psykiatrien var hun kontroversiell, blant annet fordi hun ble begeistret for den østerrikske psykoanalytikeren Wilhelm Reich (1897–1957), som bodde i Oslo i årene 1934–1939, og for hans omstridte orgon-teorier. Hun utviklet for øvrig selv en psykiatrisk behandlingsmetode som kombinerte fysisk undersøkelse av muskelspenninger med psykoterapi.

Men Nic Waals egen psykiske helse var også sviktende. Det var oppturer og nedturer, lys og mørke.

Under den annen verdenskrig var Nic Waal aktiv i motstandsarbeidet, og hun var i 1942 blant annet med på en evakuering til Sverige av jødiske barn.

Psykisk helse hos barn og unge var hennes hovedanliggende. I 1951 åpnet hun Dr. Waals institutt for barn med tilpasningsvanskeligheter, som fra 1953 fikk navnet Nic Waals institutt, og som fra 2004 har vært en del av Lovisenberg sykehus. Det var et paradoks at den ultraliberale Nic Waals faglige arv skulle bli ført videre i diakonissenes høyborg.

En redigert versjon av hele seminaret kan ses på nett (3).